Forventningsfulle og veldig spente trådde vi over dørstokken i det som skulle vise seg å bli vårt nye hjem en dag tidlig i Oktober i fjor. Vi hadde lagt bak oss flere runder med visninger uten at vi følte vi hadde funnet det rette for oss. Det er like utrolig hver gang hva en vidvinkellinse gjør med et rom. Eller tre, som var et av våre kriterier.
Leiligheten var ikke mye større enn det vi var vant til, men for oss var det mer riktig å bo kompakt i det området vi ønsket heller enn et romslig hus på landet. Ett ekstra rom og 60 kvm viser seg å fungere utmerket så da er det uansett vinn-vinn for oss. Folksomt på visningen vil være å ta i og vi fikk roen til å bruke lang tid på å ta inn over oss det vi så. Kunne dette være det? For første gang ble vi positivt overrasket og det vi beskuet var fylt med herlig dagslys fra store vinduer. En elendig planløsning preget riktignok stua, men heldigvis klarer en interiørentusiast å se forbi andres mangel på estetisk sans i slike situasjoner.
Noen ganger er det allikavel noe man tror man ikke liker, men når man får litt tid til å komme til fornuft og kjenner litt på det så viser det seg at det er akkurat slik man ønsker at det skal være. Slik hadde jeg det med kjøkkenet. Med kun tre (men heldigvis høye) overskap på den ene veggen følte jeg at det så litt tomt og uferdig ut. Idag ville jeg ikke hengt opp flere skap for alt i verden. Selv om kjøkkenet er lite føles det som man har all verdens med plass rundt seg når man lager mat.
En bred vinduskarm som forlenger kjøkkenbenken er heller ikke å forakte. Jeg gleder meg til å ha grønt gress og en frodig hekk som utsikt når jeg baker søndagsbaksten her. Den fine tomme veggen skal få blanke hvite fliser på seg. Etterhvert.
Hva er dine kjøkkengleder?
Hylleblomsten
