På veggen No.1

Endelig! Jeg kan nesten ikke tro det, men jeg har hengt opp en ting på veggen. Håper ikke Lærer´n blir furten når han leser det, for mellom oss så var det strengt tatt han som hang den opp. Han som målte, han som borret, han som løftet. Jeg holdt hylla mens han skrudde da. Da har jo jeg vært med, sant? Og det var ikke bare bare å holde denne digre hylla for en svekling som meg. Styrketrening er ikke noe jeg skal påstå at jeg driver med så de stakkars armmusklene mine ble matet på frykt for å miste hele greia i gulvet mot slutten.

Den romslige hylla har stått på loftet en stund og ventet på at vi skulle pusse opp de sprukne veggene. Har vi pusset opp veggene enda? Neida. Vi skal bare gjøre litt andre ting først. Men så fikk jeg en ide at egentlig er det jo en kjempemulighet til å faktisk henge opp ting på veggen før vi spakler, pusser og maler. Hvis vi ikke liker slik vi gjør det nå så får vi en sjanse til. Når alle veggene er solid mur er det ganske greit å holde de stygge hullene til et minimumsantall.

Kjære reiseminner er blant annet noe som pryder hylla i første omgang. Denne sjarmerende skolesten ble med i en stappfull koffert etter en minnerik tur til London for et par år siden. Tro om Gloria var hun som skulle ha skoen som ble laget, eller om det var navnet på bedriften/ hun som laget skoen? 

Slikt kan jeg undre meg over i lang tid. 

Denne boksen har mammaen kjøpt til meg da hun var på reise. Jeg blir bare mer og mer glad i den. Akkurat nå er den tom, men jeg skal fylle den med en skatt den dagen jeg finner en. En miniatyrskatt må det bli da. Eller en liten del av en stor, for det er jo en stor jeg helst vil finne. Vasen er kjøpt på Kremmerhuset og den er så fin!

Det var jammen godt å stige over henge-ting-på-veggen-terskelen, og det planlegges å henge opp bildelister i nær framtid også. Fra den nevnte Londonturen har jeg en fantastisk poster med vakre sommerfugler på, som jeg klør i fingrene etter å få hengt opp en plass. Marlene vet hvilken jeg snakker om. Når jeg tenker meg om husker jeg ikke helt hvor den ligger nå. Må gå å finne den med en gang.

Ha en flott kveld videre!

Hylleblomsten

Blomsterpike

Flotte blomster i lekre farger har preget så mange fine bilder til et flertall av bloggene jeg leser så langt i sommersesongen. Blomster som inspirerer bare ved å være vakre, blomster som gjør en glad på grunn av fine farger og blomster som er så fine at jeg har strebet direkte til butikken og kjøpt like. Sistenevnte kan nevnes som elskede peoner.

På min ferd til resirkuleringsdunkene for glass og metall har jeg et par ganger snudd meg etter noen store markblomster langs fortauet. Gule, høye og akkurat passe mengde blomster til at de ser litt stusselige ut. Det har dog ikke plitt plukket noen og det måtte visst en Maja til for at jeg skulle komme meg dit igjen og faktisk rive med meg noen. Man sier jo at det er mye selskap i en hund, og allerede føler jeg meg som en halvgal hundedame som drar med meg bikkja for å plukke blomster. 

Litt selskap var helt greit da det viste seg at disse stilkene er seige som fy. Der sto jeg og dro opp den ene rota etter den andre før intellektet mitt minte meg på at jeg kunne skjære over de teite stilkene med nøklene. Men da var det allerede blitt litt flaut. Maja var snill som et lam og satt seg rett ned på rompa og ventet til den klønete eieren var ferdig. Så lenge hun fikk bite litt i den saftige gresskanten etterpå var det vel greit. Vi øver hver dag på å gå litt i bånd, og det blir bedre og bedre. Søtsaken skjønner ikke helt hvorfor vi skal traske sammen på denne måten når man heller kan løpe på den frodige plenen og spise søte blomster. Det har gått med noen smørblomster, men løvetann er også godt. Virkelig en blomsterpike dette altså.

De gule blomstene denne gangen frisker hvertfall opp på stua i den fantastiske vasen fra Kremmerhuset. Kan ikke skjønne at det tok meg så lang tid før jeg kjøpte denne altså.

Ha en fortsatt gul glad dag!

Hylleblomsten

Åpne hjerter

Lærer´n og jeg har åpnet hjertene våre.

Den flotteste Dansk svenske gårdshunden jeg vet heter Maja og flyttet inn hos oss for 3 dager siden. Ufattelig kosete, uunngåelig rampete og en gledesspreder som vi har ventet lenge på.

Det vil nok bli noen bilder av denne jenta innpå her framover også, hihi.

Hylleblomsten

Det var en gang..

Det som egentlig skulle vært en relativt enkel affære kunne nesten blitt skrevet som et miniatyreventyr. Med så mange uventede hendelser (og heldigvis en lykkelig slutt) ble det å skifte vask på badet noe vi ikke gjør igjen med det første. Allerede da vi var innom her på visning var vi enige i at vasken som sto her fra før måtte ut. Den falt ikke i smak hos oss, og uten oppbevaring var den også upraktisk. Da krana, som fungerte som en joy stick, i tillegg viste seg å være lekk var det ingen bønn.

Det er ganske utrolig at det tok over 6 måneder før noe ble gjort, men pytt sann. Alle vet jo hvor fort tiden går. Lærer´n og jeg var egentlig ute og så etter dusjkabinett. Samtidig fikk vi øye på en servant vi syntes var fin og ble fristet til endelig å gjøre noe med den håpløse vasken. Da vi kom tilbake en uke etterpå og hadde bestemt oss for å kjøpe den, var den til stor fryd på salg.

Vasken ble bestilt etter at vi nærmest måtte be jenta som jobbet der om å få kjøpe den. Og da vi få dager etter fikk beskjed om at den hadde ankommet lager ble min hendige svigerfar påkalt for å hjelpe til med dette prosjektet. Den ubrukelige servanten ble demontert og joy sticken ble tilintetgjort. Jeg lot gutta ta seg av dette arbeidet og frydet meg over at vi snart hadde et nytt og lekkert baderomsmøbel å hvile øynene på. Men det viste seg at det var et stort skår i gleden, bokstavelig talt. Den nye vasken var sprukket. Rett og slett delt i to.

Den gamle servanten ble kriseløsningen og den nye krana var tydeligvis ikke så fornøyd med det. Ikke lenge etter krisemontering kunne vi høre små drypp, og da klokken nærmet seg 23 den kvelden sildret det godt ned i ei vaskebøtte vi måtte finne fram. Ikke spesielt høy i hatten måtte mannen ringe på til naboer opp i etasjene for å varsle om at vi var nødt til å stenge vannet over natta. På grunn av morgenfugler i etasjen over sto en trøtt mann opp unormalt tidlig for å skru på vannet. Så tidlig som 07 var han utenfor Maxbo og en utsatt sjel ble vel nærmest tvunget til å gi en ny kran til en på kanten desperat lærer.

Heldigvis var Maxbo greie både når det gjaldt servant og kran og få dager senere kom svigerfar på nytt og vasken ble montert med fungerende kran i stramt design. Et hvitt møbel ble akkurat så enkelt og delikat til de grå flisene som jeg hadde håpet. At den nye krana lager i overkant mye lyd trenger vi ikke snakke så høyt om. Det kommer en fra produsenten en dag for å se om det kan fikses eller om vi må finne en annen modell. Men det er jo slike vendinger som gjør eventyr så spennende, er det ikke?

Selvfølgelig glemte jeg å ta et "før"bilde, så et ikke-tiltenkt-til-bloggen-bilde får æren av å avslutte dette innlegget. Den gamle servanten gir vi forøvrig bort, så hvis noen følte at jeg fikk solgt den inn så er det bare å ta kontakt. Avslutningsvis skal det sies at det verste med den var krana, og den eksisterer jo ikke lenger.

Jeg har fått nye følgere siden sist og er kjempeglad for at dere (og selvølgelig alle dere andre) har funnet veien til meg! Ha en nydelig kveld videre.

Hylleblomsten