That old feeling

Mannen i huset har lenge ønsket seg en platespiller, og etter å ha snakket om det i en liten evighet kom han for litt siden hjem med et barnslig glimt i øyet og nettopp en platespiller. Hjemme hos oss hører vi mye på musikk og det var stor glede for Lærerns øreganger da platespillerens karakteristiske knitring kom ut av de store høytalerne. Volumet ble skrudd opp og vi tøyde kanskje grensene for hva som egentlig er akseptabelt når man har naboer i etasjen over. Siden vi bor i første etasje har vi ingen under heldigvis, så da slapp vi unna med bare halvparten så dårlig samvittighet.

Det er unektelig litt hyggelig å ta et steg tilbake i vår moderne verden innimellom og nyte gode stunder slik det ble gjort tidligere. Og selv om det er litt mer knoting med en platespiller er det virkelig verdt det når man vet hvilke toner som skal snurres rundt og rundt. Vakre melodier som gir meg lyst til å gå med pumps i stua (og jeg går aldri med hæler), ta på eyeliner og svinge seg rundt i smekre kjoler enda det er hverdag og klokka viser sent.

Jeg sto spent med lukkede øyne da denne fantastisk-fine-behagelige-herlige platen med Ella ble overrakt meg etter at Lærern hadde vært på platemesse i byen. En overraskelse jeg ble utrolig glad for. Slike små gleder i hverdagen betyr så mye for meg og blir husket i lang tid enda hvor dårlig hukommelse jeg ofte har, hihi. Selv om kjolene jeg ser for meg fortsatt henger pent på stativ i en heldig butikk et sted, drømmer jeg meg bort og nyter ettermiddagens dagslys og overskudd denne herlige torsdagen.

Håper dagen din har vært melodiøs og fin!

Hyllesblomsten