Blomsterpike

Flotte blomster i lekre farger har preget så mange fine bilder til et flertall av bloggene jeg leser så langt i sommersesongen. Blomster som inspirerer bare ved å være vakre, blomster som gjør en glad på grunn av fine farger og blomster som er så fine at jeg har strebet direkte til butikken og kjøpt like. Sistenevnte kan nevnes som elskede peoner.

På min ferd til resirkuleringsdunkene for glass og metall har jeg et par ganger snudd meg etter noen store markblomster langs fortauet. Gule, høye og akkurat passe mengde blomster til at de ser litt stusselige ut. Det har dog ikke plitt plukket noen og det måtte visst en Maja til for at jeg skulle komme meg dit igjen og faktisk rive med meg noen. Man sier jo at det er mye selskap i en hund, og allerede føler jeg meg som en halvgal hundedame som drar med meg bikkja for å plukke blomster. 

Litt selskap var helt greit da det viste seg at disse stilkene er seige som fy. Der sto jeg og dro opp den ene rota etter den andre før intellektet mitt minte meg på at jeg kunne skjære over de teite stilkene med nøklene. Men da var det allerede blitt litt flaut. Maja var snill som et lam og satt seg rett ned på rompa og ventet til den klønete eieren var ferdig. Så lenge hun fikk bite litt i den saftige gresskanten etterpå var det vel greit. Vi øver hver dag på å gå litt i bånd, og det blir bedre og bedre. Søtsaken skjønner ikke helt hvorfor vi skal traske sammen på denne måten når man heller kan løpe på den frodige plenen og spise søte blomster. Det har gått med noen smørblomster, men løvetann er også godt. Virkelig en blomsterpike dette altså.

De gule blomstene denne gangen frisker hvertfall opp på stua i den fantastiske vasen fra Kremmerhuset. Kan ikke skjønne at det tok meg så lang tid før jeg kjøpte denne altså.

Ha en fortsatt gul glad dag!

Hylleblomsten