Det var en gang..

Det som egentlig skulle vært en relativt enkel affære kunne nesten blitt skrevet som et miniatyreventyr. Med så mange uventede hendelser (og heldigvis en lykkelig slutt) ble det å skifte vask på badet noe vi ikke gjør igjen med det første. Allerede da vi var innom her på visning var vi enige i at vasken som sto her fra før måtte ut. Den falt ikke i smak hos oss, og uten oppbevaring var den også upraktisk. Da krana, som fungerte som en joy stick, i tillegg viste seg å være lekk var det ingen bønn.

Det er ganske utrolig at det tok over 6 måneder før noe ble gjort, men pytt sann. Alle vet jo hvor fort tiden går. Lærer´n og jeg var egentlig ute og så etter dusjkabinett. Samtidig fikk vi øye på en servant vi syntes var fin og ble fristet til endelig å gjøre noe med den håpløse vasken. Da vi kom tilbake en uke etterpå og hadde bestemt oss for å kjøpe den, var den til stor fryd på salg.

Vasken ble bestilt etter at vi nærmest måtte be jenta som jobbet der om å få kjøpe den. Og da vi få dager etter fikk beskjed om at den hadde ankommet lager ble min hendige svigerfar påkalt for å hjelpe til med dette prosjektet. Den ubrukelige servanten ble demontert og joy sticken ble tilintetgjort. Jeg lot gutta ta seg av dette arbeidet og frydet meg over at vi snart hadde et nytt og lekkert baderomsmøbel å hvile øynene på. Men det viste seg at det var et stort skår i gleden, bokstavelig talt. Den nye vasken var sprukket. Rett og slett delt i to.

Den gamle servanten ble kriseløsningen og den nye krana var tydeligvis ikke så fornøyd med det. Ikke lenge etter krisemontering kunne vi høre små drypp, og da klokken nærmet seg 23 den kvelden sildret det godt ned i ei vaskebøtte vi måtte finne fram. Ikke spesielt høy i hatten måtte mannen ringe på til naboer opp i etasjene for å varsle om at vi var nødt til å stenge vannet over natta. På grunn av morgenfugler i etasjen over sto en trøtt mann opp unormalt tidlig for å skru på vannet. Så tidlig som 07 var han utenfor Maxbo og en utsatt sjel ble vel nærmest tvunget til å gi en ny kran til en på kanten desperat lærer.

Heldigvis var Maxbo greie både når det gjaldt servant og kran og få dager senere kom svigerfar på nytt og vasken ble montert med fungerende kran i stramt design. Et hvitt møbel ble akkurat så enkelt og delikat til de grå flisene som jeg hadde håpet. At den nye krana lager i overkant mye lyd trenger vi ikke snakke så høyt om. Det kommer en fra produsenten en dag for å se om det kan fikses eller om vi må finne en annen modell. Men det er jo slike vendinger som gjør eventyr så spennende, er det ikke?

Selvfølgelig glemte jeg å ta et "før"bilde, så et ikke-tiltenkt-til-bloggen-bilde får æren av å avslutte dette innlegget. Den gamle servanten gir vi forøvrig bort, så hvis noen følte at jeg fikk solgt den inn så er det bare å ta kontakt. Avslutningsvis skal det sies at det verste med den var krana, og den eksisterer jo ikke lenger.

Jeg har fått nye følgere siden sist og er kjempeglad for at dere (og selvølgelig alle dere andre) har funnet veien til meg! Ha en nydelig kveld videre.

Hylleblomsten