Krydder i hverdagen

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har vært så flink å dyrket fram frodige urter fra de var små frø i en liten pose, men sannheten er at jeg har kjøpt de ferdig. Å se det spire og gro for hver dag er nok veldig fint, og kanskje jeg hiver meg på prosjektet til neste frøsesong. Men akkurat nå føltes det helt greit å gjøre det på denne måten, hihi.

Den fine fine trekassen fra Kremmerhuset har vært flyttet litt rundt og vært brukt til litt forskjellig. Den passer perfekt til denne bruken også, selv om det er nok ikke det siste den blir brukt til. Da jeg var i Trondhiem sist gikk jeg, som alltid når jeg er i den byen, innom Cornelias Hus. Jeg finner alltid så mye fint der, og denne gangen ble denne totalt unyttige, men akk så sjarmerende, klokka med hjem.

 

Det må innrømmes at den har vel ikke blitt brukt så overdrevent mye enda. Det har vært et par ganger hvor middagen har vært klar, og jeg har plinget i klokka for å signalisere til Lærer´n at "nå er det mat". At han ikke har tatt hintet noen av gangene og jeg har blitt nødt til å si det med ord uansett trenger vi ikke tenke på. Fin er den! Og hvis man legger godviljen til kan man late som det bor en ordentlig husfru her i heimen som disker opp de lekreste retter. Kanskje han hadde kommet løpende hvis dette var tilfellet?

Tilbake til urtene, frodig og grønt på kjøkkenet er aldri feil. Når det i tillegg gjør at maten smaker (og ser) ekstra godt ut er jo det bare flott. Jeg har så lenge hatt lyst på et lite oliventre i den brede karmen på kjøkkenet også, men er så redd for at det ikke overlever mer enn noen uker under mitt åsyn. Er det noen som har erfaringer med oliventre de ønsker å dele? Maja hadde egentlig lyst til å bli med på bildene, men gudsjelåv så kommer hun seg ikke opp på kjøkkenbenken. Men det skal sies at hun forsøker.

Ha en herlig kveld!

Hylleblomsten