Et skritt videre

Det begynte like etter vi hadde flyttet inn. Plutselige rop, ivrige knips med fingrene og hjertestoppeklapp. Lærern hadde bitt seg merke i gjenklangen som uunngåelig får herje fritt i rom med beskjeden møblering og der man enda ikke har hengt opp noe på veggene. Dette ble høylytt konstantert flere ganger om dagen over det som faktisk kan kalles en periode. Til stor ergelse var det i tillegg en dyp knirk i parketten. Det ble rett og slett for mye lyd på en gang og løsningen som kom først var at vi (les: Lærern, helt alene) tok opp hele gulvet, festet det gamle gulvet bedre og la parketten på nytt.

Etter nesten to uker uten gulv, hvor hverdagen inneholdt litt over gjennomsnittet mye ufine ord, kunne Lærern og jeg sette oss ned i sofaen og nye roen igjen. Men gjenklangen hadde bare blitt midlertidig glemt og dette problemet vokste seg snart stort igjen. Med mye luft mellom møblene forsto vi at det kunne ta litt tid før ting ville falle på plass i det nye hjemmet vårt.

Det er litt usikkert akkurat når knipsingen og klappingen opphørte. Men etter at blant annet et større spisebord, en kjempefin slagbenk fylt med puter og en lengre tvbenk flyttet inn var ikke lyden lenger et tema. Det nyeste tilskuddet til møbleringen er denne hylla jeg viste en sniktitt av forrige helg. Oppbevaring er dessverre ikke stikkordet for denne leiligheten så hylleplass er sårt tiltrengt. Den fine lampa fra Kartell som jeg fikk av den snilleste mammaen til jul et år har endelig fått det motstykket den så lenge har hatt lyst på, og hylla er en fin kontrast til alt det hvite vi har ellers.

Etter noen måneder føles det som vi begynner å få et personlig preg på leiligheten. Det er fortsatt mye som gjenstår, men vi får smøre oss med tålmodighet og glede oss over nye ideer som lar seg gjennomføre.

Nyt en deilig søndag!

Hylleblomsten