Før jeg drar

Jøje meg så fort dagene går for tiden! Det føles som jeg akkurat ikke henger med i svingene, men klamrer meg fast allikavel. Blir et lite livstegn fra meg idag, og dessverre ikke det store innlegget. Men jeg må bare vise fram denne fantastiske veska som har flyttet inn hos meg.

Fra Kremmerhuset, laget av bøffelskinn og er helt fantastisk fin! Jeg har sett på den så lenge, og en dag måtte det bare skje. Det har allerede flyttet litt rundt på stua, og syntes det var ganske ok å stå på tvbenken.

Akkurat nå er den tom, men den fylles nok med hundeleker. Tvbenken ellers er ikke så fristende å forevige, med tv på veggen og to høye, brune høytalere på hver side. Og de er det ikke jeg som insisterer på at skal være der, hihi. Men de gir god lyd, og det er jo faktisk ikke så dumt når man skal se en god film.

Straks skal jeg håndtere trillebagen min til tbanen og farte videre til Trondheim. Min mormor feirer 90 år imorgen, og nesten 20 flotte folk skal rope hurra og spise seg runde på god mat, fyldige kaker og antageligvis en god dose snop.

Ha en herlig fredag og en deilig helg!

Hylleblomsten

Grått er flott

Den klare luften har blitt kaldere. Den kjølige kvelden har blitt mørkere. Varme pledd og tykke gensere er funnet fram, og jeg har blåst støv av refleksene som jeg ikke går ut uten på denne årstiden. Høsten kommer snikende på og selv om jeg elsker den spirende våren og den frodige sommeren, så elsker jeg like høyt denne perioden.

Kurven som er fylt til randen med telys er lokalisert. Senest i går ryddet jeg i teskuffen min, klar for å nyte hver en kopp med fyldige smaker. Maja har fått den ene fleecegenseren min til å ha i sengen sin om natten, hun fryser nesten like lett som meg, hihi. Om kvelden krøller vi oss begge opp i sofaen med myke puter i grått.

Jeg har vært glad i grått lenge, men i år har jeg lagt min elsk på fargen man får i uendelige nyanser. Tekstiler og gjenstander er forent både på stue, gjesterom og kjøkken. Og på gjesterommet står et gammelt skap fra gården til mormor og venter på en lys grå farge som ble kjøpt inn for en evighet siden. Phu, der var det sagt! Nå blir det forhåpentligvis også gjort, haha!

Og siden sist innlegg var jeg en av bloggene som havnet på den herlige blogglisten til Kremmerhusbloggen, hurra! Og ikke bare det, jeg har fått over 50 fantastiske følgere! OG, over 10.000 treff på bloggen! Det er jammen helt utrolig og jeg er bare så glad! Jeg setter så utrolig stor pris på hver og en som er innom og titter, og blir som et begeistret barn for hver kommentar. Egentlig burde det vel være ballonger og konfetti på bildene, men det får bli ved en annen anledning.

Håper dagen din blir litt mer fargerik enn disse bildene, her skinner sola hvertfall og det liker vi.

Hylleblomsten

Oliventredebutant

Hele denne avslappende sommeren er snart over, og late dager har forsvunnet i løse luften. Uten et eneste utenlandsopphold og med et minimalt antall soldager har mye av tiden gått med på å rett og slett slappe av. Og jeg kan helt ærlig, hånden på hjertet, kors på halsen, si at det har vært en helt fantastisk sommertid.

Selv om jeg har hatt all verdens med tid til overs har det ikke vært aktivitet her inne. Med en dose dårlig samvittighet har jeg vært inne av og til, men jeg har hatt verken skrivelyst eller noe jeg ønsket å forevige med kamera. Men da jeg endelig fikk et bittelite oliventre i hus følte jeg at sperren var opphevet, de er jo så innmari fotogene disse populære trærne. Lenge har jeg hatt lyst på et, men siden jeg har hørt at de er vanskelige å holde liv i har det vært litt på vent. Jeg drømmer fortsatt om et stort et på verandaen, men det får kanskje bli til neste sommer.

Den deilige sofaen vår har ikke akkurat vært hyppig fotografert så det passet bra å plassere den nyinnflyttede i vinduskarmen over min favorittplass. Her kan jeg sitte i mange timer og kose meg med god mat, alt for mye snop, deilig vin, inspirerende magasiner, ja, det meste rett og slett, hihi. Og det er ikke til å legge skjul på at det er flere som har funnet ut at dette er en god plass. Da vi besøkte mammaen min i sommer gikk det ikke lang tid før Maja lærte at å hoppe opp i sofaen slett ikke var noen sak. Hun får ikke lov til å hoppe opp med mindre vi gir henne lov, men en rampete søtsak bryr seg ikke alltid om slikt.

Lille Maja har vokst fort og blitt både større, sterkere og smartere. Hun fyller livene og hjertene våre med glede og vi klarer ikke slutte å se på henne. Vi jobber for tiden med at hun skal være trygg og rolig når vi ikke er hjemme, og det er kanskje flere med hund som har erfart at det ikke er bare enkelt?

Det er ikke bare oliventreet som kapret linsen idag, denne jenta elsker oppmerksomhet og sier ikke nei til et besøk i putehaugen. Tidligere var dunputer det beste å sette tenna i, men heldigvis er det godt å bare ligge på de nå. Hun har felt noen tenner nå så det kan jo hende at en pute eller to får gjennomgå om ikke så lenge igjen, hihi.

Nyt en deilig søndag!

Hylleblomsten

Grønt er skjønt

Første torsdag etter ferien er her allerede og jeg er fremdeles i feriemodus. Kommer meg ikke opp av den myke sengen tidligere enn jeg må. At det har vært litt grått og trist i Oslo denne uken har ikke hjulpet veldig, og jeg innser med en smule bloggeskam at jeg ikke har tatt et eneste bilde etter jeg kom hjem. Jeg merker idag, mens jeg hører småfuglenes oppmuntrende sang, at jeg forhåpentligvis er på vei tilbake til normalt.

Jeg koser meg med alle fargene som vises rundt om og har faktisk tatt litt grønt inn i stua. Jeg har aldri hatt grønt tidligere, men husker at denne fine puta fra Bungalow bare måtte bli med hjem. Det er riktignok nesten to år siden, så den har vært tålmodig som har klart å vente så lenge. Nå angrer jeg jo på at jeg ikke kjøpte flere, så jeg må kanskje på putejakt til helgen. Men ikke la Lærer`n få vite det, hihi.

Ha en fargerik torsdag!

Hylleblomsten

Et skritt videre

Det begynte like etter vi hadde flyttet inn. Plutselige rop, ivrige knips med fingrene og hjertestoppeklapp. Lærern hadde bitt seg merke i gjenklangen som uunngåelig får herje fritt i rom med beskjeden møblering og der man enda ikke har hengt opp noe på veggene. Dette ble høylytt konstantert flere ganger om dagen over det som faktisk kan kalles en periode. Til stor ergelse var det i tillegg en dyp knirk i parketten. Det ble rett og slett for mye lyd på en gang og løsningen som kom først var at vi (les: Lærern, helt alene) tok opp hele gulvet, festet det gamle gulvet bedre og la parketten på nytt.

Etter nesten to uker uten gulv, hvor hverdagen inneholdt litt over gjennomsnittet mye ufine ord, kunne Lærern og jeg sette oss ned i sofaen og nye roen igjen. Men gjenklangen hadde bare blitt midlertidig glemt og dette problemet vokste seg snart stort igjen. Med mye luft mellom møblene forsto vi at det kunne ta litt tid før ting ville falle på plass i det nye hjemmet vårt.

Det er litt usikkert akkurat når knipsingen og klappingen opphørte. Men etter at blant annet et større spisebord, en kjempefin slagbenk fylt med puter og en lengre tvbenk flyttet inn var ikke lyden lenger et tema. Det nyeste tilskuddet til møbleringen er denne hylla jeg viste en sniktitt av forrige helg. Oppbevaring er dessverre ikke stikkordet for denne leiligheten så hylleplass er sårt tiltrengt. Den fine lampa fra Kartell som jeg fikk av den snilleste mammaen til jul et år har endelig fått det motstykket den så lenge har hatt lyst på, og hylla er en fin kontrast til alt det hvite vi har ellers.

Etter noen måneder føles det som vi begynner å få et personlig preg på leiligheten. Det er fortsatt mye som gjenstår, men vi får smøre oss med tålmodighet og glede oss over nye ideer som lar seg gjennomføre.

Nyt en deilig søndag!

Hylleblomsten

Dilla på lykt

Jeg husker fortsatt den litt bitre, nesten litt triste følelsen da Lærern satte foten brutalt ned og bestemte med streng stemme at jeg var nødt til å kvitte meg med den ødelagte lykta som han mente kun var til bry. (Det kan hende han hadde litt rett, men jeg liker egentlig bare å huske at den var fin.) En sjarmerende indisk lykt til kronelys. Smal og høy og så fin. Glasset var muligens litt skadet og metallet litt ujevt (les: slått inn på den ene siden) slik at den ikke sto stødig og lyset inni bare rant. Dette var for 4 år siden.

Som dere kanskje forstår så er jeg glad i lykter, gjerne indiske. Det er noe med måten lyset skinner gjennom slikt fint mønster i metallet og man drømmer seg bort til fremmede kulturer med varme kvelder, nye lukter og minnerike opplevelser. Desverre har jeg enda til gode å kjøpe med meg lykt fra en reise, jeg har aldri vært i land som produserer slike fininger.

 

Da er det veldig godt å ha Kremmerhuset som alltid har et rikt utvalg med akkurat slike lykter jeg liker. Gårdsdagens fangst som ruver høyest i karmen skinner om kapp med andre varianter og jeg gleder meg så til å ha denne på den lille verandaen vår når temperaturen tillater en frossenpinnj som meg til å oppholde meg ute i mer enn 15 min av gangen. 

Mens jeg beundrer det nye tilskuddet og lengter etter å begynne på uterommet gleder jeg meg også over at nå er det helg! Og jeg skal ha en litt kreativ helg, dere skal få en sniktitt imorgen.

Nå har jeg krøllet meg opp i sofaen med en god kopp te og har store planer om å bli her resten av kvelden. Håper du koser deg like mye som meg.

Hylleblomsten

En første gang for alt

Etter å ha knist oss gjennom alskens tåpelige forslag på navn til en eventuell blogg tok endelig Trilltrall-Linda aka. Kattekvinnen endelig til fornuft og skrev,"Hva med Hylleblomst?"

 

Dekoratøren, Kattekvinnen og meg selv satt (som så mange ganger både før og siden) og slarvet via internettet. Begge to har vært ivrige supportere av at jeg skulle begynne å blogge. Hylleblomst... Smakte litt på navnet... Etter å ha fått servert iskald hylleblomstsaft på den herlige verandaen til Marlene og Birger en varm sommerdag for noen år siden ble det min nye favorittdrikk. Saften ble så presentert for min gode venninne med verdens peneste katt og jaggu ble det ikke lagt fram som forslag på navn til blogg. 

Ikke bare er saften himmelsk, navnet er fint og så liker jeg hvordan en liten ting kan utvikle seg til så mye mer. Hvertfall når den tingen omhandler mennesker jeg har i livet mitt som utgjør en forskjell.

Det kribler i magen, og ja, egentlig i hele meg når jeg nå tar det store steget ut i blogglandia. Skummelt og nervepirrende, men allikavel så gøy å ta del i en verden som så lenge har vært en utømmelig kilde med inspirasjon for meg.

En fortsatt fin kveld ønskes deg som leser mitt aller første innlegg!

Hylleblomsten